Latmannsverk

Gjør det én gang og vær ferdig med det. Kledning av kjerneved trenger du ikke bytte før om noen generasjoner.


Sagbrukeren: Arne Høye satser på kjerneved fra furu - kompakt materiale
mettet av naturens egne impregneringsstoffer.
Arne Høye er daglig leder og primus motor for Høye Sag, og han flirer i skjegget når vi sier at bygninger med kjerneved er latmannsverk. Men han innrømmer at det er noe sant i det. For hvis man først bruker kjerneved som kledning, kan kledningen stå i flere generasjoner.
Kjerneved er så naturlig kompakt og mettet av furuas egne impregnerings-stoffer at den ikke lar seg impregnere kunstig. Velger man først å kle huset
sitt med kjerneved, har man gjort et skikkelig latmannsarbeid: Det gjøres én gang, og så holder det.
Eksperimenter har vist at yteved som senkes i vann, blir mettet av vann i løpet av tre timer. Kjerneved ligger 300 timer før den blir mettet.
- Men husk at kjerneved ikke skal stå i vann eller jord hvis den skal vare lenge, sier Høye.

Arne Høye er tre-entusiast. Furu-entusiast. Kjernevedens beste venn. Den norske furuskogens fremste talsmann. Det er Arne Høye. Når det norske fag-miljøet trenger faglig påfyll, ringer de til Arne Høye. Da setter han seg i bilen og kjører av sted: Skien, Grimstad, Trondheim. Høye drar hvor som helst, det være seg nabobygda eller Frankrike hvis han bare kan få snakke om kjernevedens velsignelser. Han har vært en viktig ressurs i sagbruksforeninger og skogbrukslag, og han gir råd og holder kurs for riksantikvar, fylkeskonservator, byggmestre og hvem som helst som måtte være interessert.

Det er forskjell på det indre i trærne også, sier Høye. Dette visste de gamle. Derfor gikk gjerne bygg-mesteren hånd i hånd med tømmer-hoggeren inn i skogen og merket de trærne man erfaringsmessig visste hadde spesielle egenskaper og egnet seg til vindu, ytterkledning eller annet. De var ute etter rettvokst og tettvokst kjerneved. Hvert enkelt tre ble med andre ord sikkerhetsklarert og kvalitetssjekket av byggmesteren selv.

Tro det eller ei, men omtrent på samme viset holder Arne Høye på oppe på sagbruket sitt i skogen. Han går ikke
i skogen og finner trærne,men han endevender hver eneste planke som kommer til saga. Arne Høye saumfarer og måler opp hvert enkelt plankebord og forsikrer seg om at det har riktig og god kjerneved og profileres med margsiden ut.

Vi som trodde at trær bare var trær, skjønner etter hvert at det er med folk som med trær. Det er forskjell på dem. Noen duger og noen duger ikke. Og når det gjelder trær, er det slik at treets indre kjerneved duger mer enn treets ytre yteved.
Vanligvis tenker vi at alt som går fort er ungt, friskt
og bra. Men skjønnheten og kvaliteten i kjernveveden kommer av modning. Sannheten om furua er at kjerneveden først oppstår etter at furua har fått vokse langsomt i ro og fred. Først da utvikles kjernevedens unike kvaliteter av soliditet og varighet.
Det er med trær som med folk; det tar tid før det blir noe av dem. Og for at det skal bli noe av furua, må vi avle fram seintvokste furutrær. Slikt tar tid, men når du først har kledd veggen med kjerneved, tar det sannelig også tid før du trenger å gjøre noe mer med den veggen.

«Det er med trær som med folk;
det tar tid før det blir noe av dem»

Urbane velger urnorsk

Byens største borettslag måtte bytte kledning allerede etter 20 år. Og da Brattbakken borettslag skulle velge på nytt, ønsket de seg en ny og moderne kledning med garantert lang levetid - dermed valgte de en eldgammel løsning.


Gamlemåten: Sigmund Aas, teknisk sjef i KOBB, forteller at borettslaget valgte
gamlemåten når det skulle legge ny kledning. Kjerneved holder i generasjoner uten
maling, men holder også bedre på malingen enn yteved.

Kristiansand: 84 hus i Brattbakken borettslag har gjennomgått oppussing og er nå
kledd med tilsammen 20.000 m 2 kjerneved.



Kristiansand og omegn bolig-byggelag (KOBB) tenker alltid noen år fram når de vurderer lønnsomheten i ulike prosjekter. Ofte viser det seg at produkter som er rimelige i innkjøp er dyre i drift. Derfor lønner det seg mange ganger å betale en krone mer for et produkt som varer lenger. Det forteller Sigmund Aas, teknisk sjef i KOBB.

Bomiljøet i Brattbakken i Kristiansand er preget av urbane og funksjonelle løsninger. I tillegg til en ny kledning med lang levetid, var beboerne ute etter en kledning som kunne sette farge og stemning på miljøet. Resultatet ble at det urbane bomiljøet i Brattbakken valgte urnorsk - naturlig impregnert kjerneved som lar seg male med den fargen man måtte ønske seg.

Brattbakken er det største rehabiliteringsprosjektet KOBB har gjennom-ført. De 84 husene i borettslaget er nå kledd med 20.000 kvadratmeter frisk
og naturlig kjerneved, og til balkongene har det gått med 2.500 kvadratmeter kjerneved.

Sigmund Aas påpeker at det ikke er noen automatikk i at KOBB kommer til å velge kjerneved i framtidige bygge- og restaurerings-prosjekter. Å komme fram til at kjerneved skulle brukes i Brattbakken var en lang prosess.

Sibirsk lerk og Royal impregnert var noen av de andre kledningstypene som ble vurdert. Når valget til slutt falt på kjerneved, var det en totalvurdering av pris, utseende og forventede vedlikeholdsutgifter som gjorde utslaget, forteller Aas.

KOBB har også benyttet kjerneved til kledning i et nytt borettslag med 24 leiligheter i Kristiansands nyeste
og mest moderne boligområde, det sentralt beliggende boligområdet Presteheia. Selv om KOBB vurderer andre kledningstyper, ser det ut til at de fort kan komme til å velge kjerneved flere ganger.

«Ofte viser det seg at produkter som er
rimelige i innkjøp er dyre i drift»

På sporet av en tapt tid

En tusenårig tradisjon har i løpet av de siste 50 årene nesten gått i glemmeboka.


Ut mot havet: Byggmester Helge Paulsen og fylkeskonservator Svein
Mjaatvedt foran Odderøya fyr. Fyret er nylig restaurert med kjerneved
fra Høye sag
Fylkeskonservator i Vest-Agder Svein Mjaatvedt og byggmester Helge Paulsen finner stadig kledning av kjerneved i gamle hus. Og de forteller at kledningen mange ganger er over 150 år gammel og like fin i dag, med beinharde og solide bord. Til sammenlikning varer masseprodusert kledning på nye hus ofte ikke mer enn 20-30 år før den må skiftes.

- Kledningen vi finner på de gamle husene er skåret riktig med stående årringer og satt med margsiden ut, forteller Paulsen. - For å sette opp et ferdighus i dag, trenger du ikke vite noe om kjerneved, margsider og yteved. Dermed går disse verdifulle kunnskapene tapt, sier Mjaatvedt. Han mener at en tusenårig tradisjon med riktig bruk av kjerneved nesten har gått i glemmeboka i løpet av de siste 50 årene.

- Det er tidens hastighet og samle-båndsproduksjon som gjør at materialer med ujevn kvalitet dominerer markedet framfor kjerneved, sier Paulsen.

- Tre masseproduseres uten at man først og fremst tenker på holdbarheten. Når kledningen på gamle hus er riktig skåret og satt med margsiden ut, er det jo fordi de gamle har tatt seg tid til å sjekke hvert enkelt bord. Byggmesteren i gamle dager kvalitetssikret alt han hadde mellom hendene, og en slik kvalitetssikring finnes ikke når det gjelder dagens masseproduserte kledning, verken for impregnert eller ubehandlet virke, sier Paulsen.

- For øvrig unner jeg flere byggmestre å jobbe med kjerneved, tilføyer han.
- Materialene er kompakte og feite av treets egne harpikssyrer. Å sette opp en yttervegg med kompakt kjerneved er en fornøyelse; for det første er det pent å se på, og under hele arbeidsprosessen merkes det at man jobber med skikkelige materialer, sier han.

«Å sette opp en yttervegg med kompakt
kjerneved er en fornøyelse»

Den norske bygningsarven

Kjerneved fra furu er like holdbar som sibirsk lerk. Det sier professor Knut Einar Larsen ved NTNU i Trondheim.


Knut Einar Larsen:
Velg kjerneved fra furu
hvis du er ute etter
holdbarhet.
Det er aktiv markedsføring og et veletablert salgsapparat som har gjort at den sibirske lerka blir såpåss mye brukt av norske arkitekter, forklarer Larsen. Han sier man like gjerne kan velge kjerneved fra norsk furu framfor importert lerk fra Russland hvis det er naturlig holdbarhet man er ute etter.
Både historiske fakta og nyere forskning viser at kjerneved fra furu har unike kvaliteter. De norske stavkirkene med kledning av kjerneved representerer noe av det ypperste i vår tretradisjon, sier Larsen.

- I tillegg har vi i Norge bevart over 250 tømmerhus fra middelalderen som er 400-700 år gamle. Undersøkelser bekrefter at de gamle byggmestre også i disse tilfellene nesten utelukkende har bygd med kjerneved fra furu, sier han.

Det er de såkalte ekstraktstoffene i kjerneveden som er giftige for råtesopp og insekter som prøver å angripe trevirket. Og virkningen av disse stoffene opphører ikke etter et visst antall år, de vedvarer. Kjerneved er mer formstabil enn yteved blant annet fordi kjerneveden er ugjennomtrengelig for væsker eller gasser. Det er disse egenskapene som har gjort kjerneveden attraktiv til bruk i fortidens byggevirksomhet, forklarer Larsen.

Hemeligheten med de indre verdier

 Når det gjelder furua er det veldig sant: Det er det indre som teller. Derfra kommer både styrken, utholdenheten og stabiliteten. Best av alt er at det er giftfritt og 100% naturlig. Det sier byggmester Øyvind Bakkevold.

Får man først øye på de indre verdier, oppstår en fortrolighet og trygghet som varer lenge. Det er nesten kjærlighet. Bygg-mester Øyvind Bakkevold fra Søgne forteller at den eldre generasjon får tårer i øynene når de hører at de yngre jobber med kjerneved. Og det er ikke fritt for at byggmesteren selv blir blank i øynene når han snakker om kjernevedens unike kvaliteter. Han forteller at kjerneveden er treets kjerne, det aller innerste og mest hemmelighetsfulle ved treet, der hvor treets naturlige impregneringsstoffer har samlet seg og gjør treet hardt, ugjennom-trengelig og stabilt.

- Etter jobben er jeg feit og god på nevene av å ha tatt i ordentlige materialer en hel dag, kjerneved er tungt og bastant trevirke fra tettvokste og seintvokste trær, sier han.

i dagens serie- og masseproduse-rende tid, er det den dårligste delen av treet som dominerer markedet. Det er nemlig bare den dårligste delen av treet som lar seg impregnere på kunstig vis, mens kjerneveden allerede er impregnert fra naturens side. Denne naturlige impregneringen er de indre verdiene som gjør kjerneveden unik.

- Før i tiden visste man at det var kvalitetsforskjell på treets ytre og indre ved. Innerst i stokken finner du treets kjerne, og denne delen av treet gir mindre svelling og mindre krymping. Veden der inne er kort sagt mer stabil, forklarer Bakkevold, som selv bruker kjerneved til kledning så sant han får sjansen:

- Har jeg valget mellom en kompakt, giftfri og stabil kjerneved og en veik, giftig og ustabil yteved, synes jeg det er lett å velge, sier han. - Impregnert trevirke sprekker gjerne før du får på malinga, mens kjerneved gir et mye mer stabilt resultat, forsikrer byggmesteren.

«Kjerneveden er treets kjerne, det aller innerste og mest hemmelig-hetsfulle»